sommerspillet_bred

Nytt og annerledes

– Det er ikke alle tv-stasjoner som ville ha valgt å gi sendetid til en konsert som satte sikrere sex, hiv/aids og hivpositives rettigheter på dagsordenen, sier Geir Bie til Positiv.

geirbie
Geir Bie, TV-produsent.Foto: TVNorge

Han berømmer TV2 og ungdomsredaksjonen Waschera for å ha gjort nettopp det, da tv-stasjonen sendte gallaforestillingen HivNorge arrangerte på Verdens Aidsdag, 1. desember, i 2009.

Bie produserte denne konserten for TV2. Dette ble hans inngangsbillett til den hivpolitiske kampen og samarbeidet med HivNorge, et samarbeid som i første omgang skal vare ut 2012. – Når året er omme skal vi ta en evaluering for å vurdere om vi skal fortsette i to år til, forteller Bie.

– Ingen andre tv-stasjoner hadde turt det TV2 gjorde, mener Bie, hiv og aids er fremdeles forbundet med tabu, noe syndig man selv er skyld i. Holdningen er at hiv ikke rammer skikkelige folk. Når virkeligheten ser slik ut, må noen tørre å si i fra og gå i bresjen for å endre alminnelige folks holdninger og bedre kunnskapen deres. Konserten var en måte å bidra til det på, fortsetter han og understreker at også beslutningstakernes og lovgivernes kunnskaper og holdninger må endres om vi skal komme noen vei.
– Og da må vi få satt hiv på dagsordenen så det smeller, ellers kommer vi ingen vei!

Bie har en lang rekke store tv-produksjoner bak seg. Han jobber med alt fra Gullruten, Spellemannskonserter og andre store kommersielle produksjoner til ”events” for ulike foreninger og interesseorganisasjoner som Kreftforeningen og Plan Norge. Da generalsekretær Evy-Aina Røe huket tak i ham og åpnet for fortsatt samarbeid etter konserten i 2009, opplevde Bie det som en naturlig utvikling: Det var både spennende å utfordrende å gå inn i et felt som var såpass annerledes enn områder han hadde jobbet på tidligere.

TV-produsenten tror på det personlige engasjementet som finnes i HivNorge i kombinasjon med de virkemidlene han kjenner fra kommersielt fjernsyn. – Så lenge det finnes et engasjement og en politisk strategi i bunn, så kan dette bli en eksplosiv kombinasjon som kan brukes til å få hiv og hivpositives rettigheter godt og grundig på dagsordenen i 2011, slår Bie fast, og legger til:
– Vi vet det fungerer!

– Jeg ser på meg selv som en person som får lov til å rope høyt, fortsetter Bie, og det må vi gjøre om vi skal bli hørt. Hiv og hivpositive har stilt bakerst i køen om offentlighetens oppmerksomhet så alt for lenge. Om vi skal endre politikken på dette området og bedre hivpositives rettigheter og levekår, må vi rope så det høres.

Han forstår, sier han, at den kommersielle tv-verdens virkemidler er metoder og strategier som kan ”skremme ræva av” idealistiske og politisk orienterte interesseorganisasjoner. De er vant til å jobbe med læreplaner, lobbyvirksomhet, påvirkningsarbeid og lovendringer. Bie mener på ingen måte at dette ikke er viktig. Det er en del av strategien og ideologien som må ligge i bunn, men det er altså behov for å rope høyt på hivpositives vegne:

– I et så kjendisorientert samfunn som Norge er det blant annet en god strategi å bruke kjendiser. Det skaper blest om saken, vi får den medieoppmerksomheten vi så sårt trenger. Det er viktig, men selvsagt ikke nok: – Det vi må gjøre når vi bruker kjendiser er å skape forbilder og rollemodeller. Klarer vi å skape rollemodeller som støtter hivsaken og hivpositive, ja da oppnår vi også noe mer. Vi skaper en opinion som er med på å forandre holdninger, lovverk og læreplaner. Klarer vi å få noen til å gå i bresjen vil andre etter hvert følge etter, mer eller mindre med tunga ut av munnen.

– Det blir som å gi HivNorge en mulighet til å få stokket kortene på nytt. Men innholdet er likevel viktigst! Selv om dette kan bli veldig moro og vi skal reise kjærringa i 2011, så må vi hele tiden holde fokus på saken, hiv og hivpositives levekår.

Utfordringene ligger for det første i å kombinere humor med å synliggjøre alvoret i saken og få de ulike organisasjonene til å dra lasset sammen. – Det er en tretthet i dette arbeidet som blant annet skyldes at myndighetene har meldt seg helt ut. For de fleste organisasjonene handler det nesten kun om å få endene til å møtes. Da blir det også vanskelig å få det hivpolitiske arbeidet til å svinge, mener Bie.

Bie tror både på å gå bredt ut og å spisse innsatsen mot noen miljøer. Homomiljøet må inkluderes, mener han. Her ligger det spesielle utfordringer. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring kan være en naturlig samarbeidspartner. – På den annen side er det viktig å gå inn i ulike miljøer, sier Bie, det er viktig å gi de ulike miljøene en opplevelse av å være inkludert og regnet med. Da først får vi også den bredden og det mangfoldet vi trenger. For vi må ta på alvor at når det handler om hiv så handler det også om svært ulike miljøer og mennesker. Det kan bli en utfordring å få disse til å samarbeide.

– Skal vi synliggjøre hivsaken i 2011, må vi skape forbilder fra kampen og balansere disse opp mot andre forbilder som bidrar til å endre folks holdninger på en ny og annerledes måte.

Sjekk kampanjen Bry deg, som ble lansert på Verdens aidsdag 2010.