Kunnskapsmangel

Etter hvert som samhandlingsreformen i helsevesenet skrider fremover vil kommunene får større ansvar for å ha et behandlingstilbud til mennesker som lever med hiv. Det betyr at fastlegene oftere vil møte hivpositive pasienter.

Dette kan få store følger for livskvaliteten og levekårene til hivpositive. I siste instans kan møtene mellom primærhelsetjenesten og den enkelte hivpositive få alvorlige konsekvenser for det hivforebyggende arbeidet her i landet.

HivNorge hører en rekke historier om fastlegenes og primærhelsetjenestens kunnskapsløshet og hjelpeløshet i møtet med hivpositive pasienter.  Anekdotene er mange, for eksempel om fastlegen som tok barna ut av den lokale barnehagen da han fikk vite at en av assistentene der hadde testet positivt for hiv. Hun var pasient hos denne legen. Eller historien om ekteparet som ble sendt fra et lite sted i Norge til Bergen med ambulanse. På brystet hadde de fått festet merkelapper som klart og tydelig fortalte at dette dreide seg om hivpositive pasienter.  Ambulansekjøreren kom fra samme bygda som dem, og snart var hele lokalsamfunnet informert. Paret måtte flytte. Og en hivpositiv gravid kvinne fikk i møtet med fastlegen sin anbefalt abort!

Fafo2008

Det er grunn til å understreke at dette er anekdotisk materiale. Faforapporten ”Fra holdninger til levekår. Liv med hiv i Norge” i 2009 forteller at over halvparten av hivpositive er svært fornøyd eller ganske fornøyd med sine møter med fastlegene sine. Fafoforskerne understreker imidlertid at feilkildene er mange, utvalget av hivpositive som deltok i undersøkelsen var relativt lavt, og bare en andel del av respondentene besvarte dette spørsmålet.