benthoie_bred

En hivpolitisk programerklæring

Helseminister Bent Høie har sittet i ministerstolen i omtrent ett år. – Fastleger rundt om i landet har en viktig rolle i tidlig diagnostikk av hivinfeksjon, sier helseministeren. Han mener også det er viktig at de ulike behandlingsnivåene samarbeider og snakker sammen til det beste for pasienten. Samarbeid på tvers av behandlingsnivå er avgjørende for denne pasientgruppen, sier han til HivNorge.

Lederen for UNAIDS, Michel Sidibé, var i Norge i mars i år. På spørsmål fra HivNorge om hva slags råd han ville gi utenriksminister Brende, sa han at han ville be om at Norge harmoniserte sin lovgivning rundt kriminalisering av hivsmitte med UNAIDS’ anbefalinger. Når og hvordan bør dette skje?

En eventuell av- og nedkriminalisering av hivsmitte vil kreve endringer i straffeloven. Dette hører innunder Justisdepartementets ansvarsområde, som tar sikte på å fremme en lovproposisjon om endringer i straffeloven, men det er for tidlig å si hvilke endringer som foreslås nå. HOD og JD vil samarbeide tett om konkrete forslag som skal fremmes i proposisjonen.

bent hoie
Helseminister Bent Høie. (Foto: HOD)

Hivsmitten blant menn som har sex med menn (msm) har økt dramatisk i Norge i løpet av de siste årene. Hva er årsakene til dette og hva er de rette tiltakene for å snu denne utviklingen?

Vi har forankret hivarbeidet i regjeringsplattformen, og tiltak mot økningen i hivsmitte blant msm var noe av det første jeg grep tak i som helse- og omsorgsminister. Allerede i budsjettet vi arvet fra den forrige regjeringen for 2014 fikk vi lagt inn to millioner kroner ekstra til lavterskel testtilbud for denne gruppa. Jeg mener det er viktig at staten gjør en større innsats når problemet har økt så mye som det har gjort.
Vi må erkjenne at dette er en gruppe vi ikke har nådd med de gamle metodene. En årsak kan være at mange av dem som tilhører gruppen menn som har sex med menn ikke identifiserer seg som homofile, og derfor ikke søker helsetilbud som er rettet mot homofile. Særlig har gruppen av hivpositive menn som har sex med menn med innvandrerbakgrunn økt i de senere årene. Lite åpenhet og lite kunnskap om testing gjør at denne gruppen er spesielt sårbar for hiv. Derfor må vi tenke nytt og etablere flere og bedre lavterskeltilbud der menn som har sex med menn møtes. Oslo- og Bergen-regionen er der det er flest nysmittede. Derfor er det flott at Oslo kommune er på banen med et eget hiv- og aidsforum der frivillige organisasjoner og kommunen møtes.

Også i fjor så vi en rekke eksempler på at enkeltpersoner først fikk stilt diagnosen hivpositiv etter å ha klare symptomer på hivsmitte eller sågar hadde utviklet aids. Hva er det som ikke fungerer og hva er botemidlene?

Å få flere til å bruke kondom, teste seg, og tidlig diagnostikk er de viktigste tiltakene for å forebygge utviklingen vi nå ser. Vi må senke terskelen for å teste seg, og jeg håper at fortsatt styrking av lavterskeltilbud med hurtigtester vil øke testaktiviteten. Helseutvalget for bedre homohelses likemannstilbud med bruk av hurtigtest ser ut til å ha lyktes med å nå andre grupper av menn som har sex med menn enn det den etablerte helsetjenesten gjør. Men lavterskeltilbud rettet mot menn som har sex med menn finnes fortsatt bare i noen av de største byene. Fastleger rundt om i landet har derfor fortsatt en viktig rolle i tidlig diagnostikk av hivinfeksjon.
Jeg mener også at vi har behov for mer kunnskap om dem vi ikke har fått til å teste seg og utforme en strategi for å nå dem. Da må vi trekke inn erfaringskompetansen hos dem som selv er hivpositive. Slik kan vi utvikle et tilbud som er mer bruker- og behandlingsorientert. UNAIDS har kommet med en rekke anbefalinger som vi vil ta med oss i dette arbeidet.

Hva betyr det å fange opp disse personene på et langt tidligere tidspunkt for det forebyggende hivarbeidet?

Det er veldig viktig. Både for at personen det gjelder skal komme tidlig til behandling, og for at en ikke skal smitte andre fordi man ikke er klar over hivinfeksjonen. Hivpositive som får effektiv behandling vil i praksis ikke bidra til videre smittespredning.

Flere organisasjoner og mange enkeltpersoner har tatt til orde for at målrettete tiltak mot sårbare grupper eller nøkkelgrupper ikke lenger er nok. Den generelle befolkningen trenger også opplysning på mange nivåer, ikke bare for å forebygge hivsmitte, men også forebygge stigmatisering og diskriminering av folk som allerede er smittet.

Dette er ikke et enten–eller, men et både–og. Økt kunnskap i befolkningen om hiv er viktig. Det er dessverre fremdeles slik at det å ha hiv eller aids blir forbundet med stigmatisering. Det må vi bekjempe. Mennesker som er åpne om at de har hiv er viktige endringsagenter, som bidrar til å bryte ned fordommene. Vi må særlig jobbe gjennom skolen med informasjon og Kunnskapsdepartementet står bak den nasjonale hivstrategien. Så er det slik at det har vært en nedgang i antall diagnostiserte hivtilfeller i Norge totalt de siste årene. Men blant noen grupper, som menn som har sex med menn, er tallene vedvarende høye. Det er bekymringsfullt. Derfor er det viktig med målrettede tiltak og god informasjon mot sårbare grupper. Helsedirektoratet har satt av 1,7 millioner kroner til en nasjonal kampanje for å øke kondombruken blant ungdom i 2014, for å redusere nysmitte av hiv.

Det hivpolitiske miljøet her i landet er sterkt splittet. Hva tror du er konsekvensene av dette og hva kan gjøres for å få til en mer samlet innsats?

Frivillige organisasjonene som arbeider med hiv har stor tillit og kan nå utsatte personer og grupper bedre enn det offentlige klarer. Det er viktig at alle drar i samme retning og at arbeidet organiseres på en best mulig måte. Jeg hører også om godt samarbeid flere steder, og det trenger vi mer av for å lære av hverandre. Som ledd i å styrke måloppnåelsen i hivarbeidet skal Helsedirektoratet innen utgangen av året legge frem en ny modell for finansiering og organisering av arbeidet knyttet til den frivillige sektoren. De frivillige organisasjonene er invitert med i prosessen, og jeg håper alle bidrar godt, slik at vi får en samlet og målrettet innsats på feltet.

Hivpositive har lenge klaget på en lite helhetlig behandling, én instans undergraver anbefalingene til en annen, og totalbildet er dårligere livskvalitet og dårligere helse for den enkelte. Hva tror du er veien å gå for å oppnå en forbedring for enkeltpasientene her?

Det er viktig at de ulike behandlingsnivåene samarbeider og snakker sammen til det beste for pasienten. Særlig for personer med kroniske sykdommer, som hiv, er samarbeid på tvers av behandlingsnivå avgjørende. Her må vi blir bedre. Jeg tror også at sykehus kan lære av hverandre på dette området, som Sørlandet sykehus som har brukerstyrt poliklinikk. Dette ser ut til å være et godt tiltak, og poliklinikken har fått gode tilbakemeldinger fra pasientene.  Jeg tror resultatene av pilotprosjektet kan være nyttige for andre sykehus i sin oppfølging av hivpositive pasienter. I 2015 vil vi også legge frem en nasjonal helse- og sykehusplan og en melding om primærhelsetjenesten der vi skal se nærmere på hvordan vi kan få til bedre samarbeid på tvers. 

Når bør medisineringen av hivpositive starte? Bruker vi gammeldagse verdier her i Norge?

Dette spørsmålet må rettes til Helsedirektoratet, da det er av faglig karakter.