aase_haugstvedt_bred

Empati og fagkunnskap

Moralisme har ingen plass i helsevesenet, mener overlege Åse Haugstvedt. – Som lege må man regne med å møte pasienter man ikke deler verdier med, enten det handler om religion eller politikk eller sågar seksualitet. Alle skal ha lik behandling.

Haugstvedt lever som hun lærer. På Olafiaklinikken, der Haugstvedt er overlege og spesialist i hud- og veneriske sykdommer, skal alle pasienter møtes med empati, forståelse og fagkunnskap.

– Moralisme gjør bare vondt verre, sier hun med overbevisning, ikke minst gjelder dette med hensyn til hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), som jo er det vi kommer mest i berøring med her.

En av Olafiaklinikkens hovedoppgaver er å teste folk for SOI, deriblant hiv og syfilis. – I motsetning til en del fastleger og andre i førstelinjetjenesten, tilbyr vi aktivt folk en hivtest. Vi spør om de vil ta en hivtest. Det er noe de fleste takker ja til, forteller overlegen.

Det trengs mer kunnskap om hiv i førstelinjetjenesten i helsevesenet. I likhet med HivNorge og andre i samme feltet har også Olafiaklinikken sin andel av pasienter som har vært hos fastlegen og fått beskjed om at en hivtest ikke er nødvendig. «Du er ikke en sånn gutt du» er et vanlig signal, til tross for at det ofte er akkurat «sånn» man er. Man har bare ikke sagt det til fastlegen.

 

Internaliserte fordommer
Haugstvedt er så klar over kunnskapsbehovet rundt hiv i førstelinjetjenesten i helsevesenet at hun har skrevet en bok for å fylle dette behovet. Hiv for helsepersonell. En innføring kom på Universitetsforlaget for tre år siden.

Hivtesting er viktig både for behandling og forebygging, og det er viktig med lavterskeltilbud slik at flere og flere får mulighet til å teste seg.

Haugstvedt mener man må være oppmerksom slik at man ikke bidrar til økt stigma blant hivpositive. En del av pasientene kommer til Olafia med sterkt internaliserte fordommer. De har «kjøpt» omgivelsenes negative holdninger og fordommer om for eksempel homofile og hivpositive og gjort dem til sine. De har et ofte svært negativt syn på seg selv.

aase_haugstvedt
Overlege Åse Haugstvedt ved Olafiaklinikken.

Motvekten Haugstvedt setter opp mot både den ytre og den indre stigmatiseringen er å ta fatt i hele mennesket. Den rent medisinske behandlingen med antiretrovirale medisiner er ikke nok for alle: – Mange lever gode liv med en hivinfeksjon under behandling, slår hun fast, mens en del andre trenger litt mer støtte.

 

Livskvalitet
Det kan handle om å jobbe for å bedre hivpositives, homofiles og andre marginaliserte menneskers levekår og sørge for bedre livskvalitet og ikke minst støtte opp om arbeidet for å bygge et godt selvbilde hos den enkelte pasient. Det vi da snakker om er for eksempel å få marginaliserte grupper til å forstå at de fortjener et godt liv slik at de ikke oppsøker risikosituasjoner eller uten å være seg det bevisst, besitter et sterkt ønske om å bli smittet som en passende «straff» for å være et «dårlig» menneske.

– Vi har noen slike pasienter, understreker Haugs-tvedt. Enkelte ganger har de det så vanskelig at vi henviser til psykolog. Problemet er at det ikke er mange psykologer med kunnskap på dette feltet, og ventetiden kan bli veldig lang.

Det er viktig å behandle hele mennesket på legekontoret og i noen grad også omgivelsene deres. Derfor inviterer gjerne Haugstvedt hivpositive pasienter til samtaler på sitt kontor, hvor hun er åpen for å diskutere alle aspekter ved det å leve med hiv. Den enkelte må gjerne også ta med seg samboer, kjæreste eller andre som står en nær, for eksempel andre i familien. Haugstvedt fremstår som en lege som er villig til å lytte, en lege som har menneskekunnskap nok til at man våger å åpne seg for henne.

Haugstvedt minner også om at det blant hivpositive finnes flere marginaliserte grupper enn menn som har sex med menn. Kvinner og hivpositive med innvandrerbakgrunn er blant de mest utsatte. – Dette er ofte ensomme mennesker som sliter både psykisk og sosialt. Mange av dem isolerer seg og har sluttet helt å ha sex av redsel for å smitte andre og for å bli «avslørt». I disse sammenhengene må det også tas grep for å hjelpe på hele livssituasjonen, ikke bare sørge for medisinsk behandling.

I forlengelsen av disse mulighetene har Haugstvedt og en kollega (Trine Kjus) på Olafia startet temakvelder for unge menn som har sex med menn (18–25 år). Her får de mulighet til å stille alle mulige spørsmål rundt seksualitet, smitte, kondombruk osv.  – Poenget, sier Haugstvedt, er at de skal bli «eksperter» på egen seksuell helse og dermed også ambassadører for å få andre til å ta vare på sin egen helse. At en del av dem også utdanner seg til lærere og psykologer og lignende vil på sikt også gi en folkehelsegevinst.

 

Ereksjonsproblemer
Overlegen mener dessuten det er viktig at kondomet får beholde sin sentrale plass i det hivforebyggende arbeidet. Problemet er bare at den har skiftet status, synes hun, fra å være et symbol på omsorg på 80-tallet, er den nå blitt et symbol frykt og mistanke. – Da det ikke fantes noen kur for hiv, den gangen da man døde av det, var kondom et symbol på at man brydde seg om hverandre. I dag er det nærmest motsatt. Siden hiv ikke lenger er dødelig om man får behandling, blir kondomet en slags innrømmelse av at man har hiv eller en annen soi eller et signal om at man tror den andre har det. Dermed er det også lett å nå en stilletiende avtale om å droppe det.

I tillegg sliter en del pasienter med å fungere seksuelt med kondom. De får ereksjonsproblemer eller mister tenningen fordi de føler at nærheten og intimiteten som hudkontakten gir er borte. Atter andre legger stor erotisk vekt på å motta sæd som en bekreftelse av forholdet og kåtheten. Alle slike forestillinger og fakta må på bordet slik at vi kan forholde oss til dem, mener overlegen. Det er også en av grunnene til at hun ser på behandling av hele mennesket som en viktig del av forebyggingen av hiv.

Om PrEP sier Haugstvedt at: – Det vil kunne få betydning for enkelte pasientgrupper, eksempelvis den hivnegative i diskordante par inntil den positive er på stabilt vellykket behandling, for enkelte i msm-gruppa (hvor risiko for hivsmitte er høyere) som har ubeskyttet sex med mange partnere eller som er så redde for hivsmitte at de ikke tør ha sex selv med kondom… Men hun påpeker også noen vanskeligheter vedrørende PrEP; Hva med såkalt «risikosøkende» personer, de som dropper kondom, vil de også droppe PrEP? Truvada skal ikke brukes ved nyreproblemer, og man kan risikere å få potensielt alvorlige bivirkninger, sier hun.  Og vil de som bruker PrEP bli stigmatiserte av andre slik noen har opplevet å bli i USA? Dette er noen av spørsmålene Haugstvedt synes det er grunn til å stille rundt PrEP, men hun avslutter med at «vi avventer den utredningen som nå gjøres i regi av Helsedirektoratet vedrørende eventuelt godkjennelse av PrEP i Norge».