Assistert befruktning

Et av forslagene i Syseutvalgets utredning ”NOU 2012:17 Om kjærlighet og kjøletårn” som ble lagt fram i oktober i fjor, var å endre bioteknologiloven slik at det skulle gå an å tilby assistert befruktning til hivpositive i parforhold. Regjeringen fulgte raskt opp med å komme med et lovendringsforslag, og dette ble vedtatt i Stortinget rett før sommerferien.

Så langt har det i Norge ikke vært mulig for hivpositive å få tilgang til kunstig befruktning. Det har blant annet vært etiske betenkeligheter og en generell oppfatning av at risikoen for smitteoverføring er for stor, noe som har gjort at myndighetenes rådgivende organ, Bioteknologinemnda, ikke har villet tilrå å gjøre et tilbud om behandling for barnløshet tilgjengelig for par der den ene eller begge er hivpositive. Hivpositive par har derfor måttet reise til utlandet for egen regning for å få slik behandling.

HivNorge har lenge tatt til orde for at det må åpnes adgang for å gi hivpositive par behandling for barnløshet, blant annet fra et smittevernperspektiv. Vi har videre ment at det er diskriminerende at hivpositive ikke har hatt de samme muligheter som andre infertile par uten at vi har fått gjennomslag verken i departement, likestillings- og diskrimineringsombud eller i Bioteknologinemnda. Først etter at Syseutvalget i sin innstilling kom med forslag om å åpne for å gi hivpositive par adgang til assistert befruktning, ble det fortgang i saken. Regjeringen fulgt kjapt opp med en endring i lov av 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi med mer (bioteknologiloven) og innført et nytt ledd i § 2-3 som lyder:

”Inseminasjon kan også finne sted når mannen eller kvinnen er smitteførende med en alvorlig og kronisk seksuell overførbar sykdom”.

Denne endringen trådte i kraft 1. juli 2013. Departementet har fulgt opp og 28. juli har de i oppdragsdokument 2013 – tilleggsdokument etter Stortingets behandling av prop. 149 S (2012–2013) gitt de regionale helseforetakene oppdraget å legge til rette for at det skal kunne tilbys assistert befruktning til hivpositive og andre med alvorlige, kroniske seksuelt overførbare sykdommer ut fra smittevernhensyn. Dersom det ikke etableres egne behandlingstilbud skal de regionale helseforetakene kjøpe slike tjenester i utlandet der slike tilbud finnes. For infertile personer med hiv eller hepatitt skal det gis det samme tilbud om behandling som infertile uten hiv og hepatitt. Foreløpig er det bare i tilfeller der kvinnen er hivpositiv at denne muligheten foreligger.

Er det mannen som er hivpositiv, kommer det til å ta noe mer tid før tilbud om rensing av sæd gjennom sædvask vil bli tilbudt. Alle former for behandling av sæd til inseminasjon er underlagt streng kontroll og faller inn under biologiteknologilovens regler i § 2-1 om lagring og import av sæd og teknikker for behandling av sæd. For at slike behandlingsformer skal bli tilgjengelige, må de godkjennes av departementet. Departementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å godkjenne en slik behandlingsform. Det er bare godkjente virksomheter som kan ta i bruk og tilby behandlingsformen, og det følger derfor av bioteknologiloven at Bioteknologinemnda må vurdere metoden. Nemnda skal vurdere de faglige og etiske sider ved sædvask. Med det tydelige politiske signalet som ligger til grunn i denne saken vil det bare være en formalitet.

Dette vil nødvendigvis ta noe tid etter det vi får opplyst, ikke fordi saken er kontroversiell, men fordi oppnevningen av nye medlemmer til nemnda nylig er foretatt og denne ennå ikke har hatt sitt første møte. Bioteknologinemnda har imidlertid allerede vært i møte med HivNorge for å forberede saken, og vi har grunn til å tro at den vil ligge på nemndas bord ved første anledning og at klarsignalet for å tilby sædvask vil komme rimelig raskt, slik at nok et hinder er ryddet av veien.