Det har også vært en tanke om at de hivmedisinene som beskytter cellene mot at hivviruset skal feste seg og trenge inn i cellen, burde kunne gi beskyttelse for hivnegative. Man fikk allerede på begynnelsen av 2000-tallet en ”angrekur” for hiv kalt PEP (post-eksponerings profylakse), som er hivmedisiner som tas så fort som mulig etter smitterisiko og varer i 28 dager slik at ikke hivviruset fester seg eller reproduserer seg i kroppen. Dessverre er det få som benytter seg av denne muligheten, kanskje fordi de ikke tror de har utsatt seg for risiko, selv om de har sex uten kondom uten å kjenne hivstatus på sexpartneren.

Nå har verden kommet videre til PrEP (pre-eksponeringsprofylakse). Dette er en forebyggende behandling som gis hivnegative for at de ikke skal kunne bli hivpositive. Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt hivnegative msm (menn som har sex med menn) å bruke PrEP sammen med kondom for å forebygge nye hivinfeksjoner. Vi venter på de endelige rapportene fra to gode studier som er gjort blant msm, Ipergay og PROUD. PROUD-studien som er gjort i Storbritannia, ble omgjort av styringsgruppen, fordi de foreløpige resultatene var så gode, at de mente det var etisk galt å ikke tilby kontrollgruppen som var med i studien PrEP. De foreløpige funnene tyder på at effekten av PrEP er god, med en beskyttelse mot hiv på 86 %!

Hvis dette er tilfellet, er det en revolusjon på gang i forhold til å forebygge hiv blant seksuelt aktive msm. Det er mange grunner til å ønske seg PrEP inn i verktøykassa for å forebygge nye hivinfeksjoner. Studiene anslår at man kan redusere nye infeksjoner med 20–25 % blant msm! De andre frynsegodene som følger med, er at hivnegative selv kan ta ansvar for sin egen seksuelle helse. For å starte på PrEP må man være hivnegativ, og den eneste måten å finne ut det på er å ta en hivtest. For hivpositive vil angsten for å smitte bli mindre når flere er på PrEP, det delte ansvaret vil lette åpenheten rundt diagnosen, og hiv vil bli mindre farlig å snakke om.

HivNorge kjenner til at PrEP kun er tilgjengelig som legemidlet Truvada i USA. Der har bruken blant msm blitt vanlig i mange byer. I andre land er ingen legemidler godkjent til bruk som PrEP. I Australia og Europa jobbes det nå med å få tilgang til PrEP-behandling. Det er fortsatt en lang vei å gå, men uten et krav fra leger, helsepolitikere, nasjonale hiv- og LHBTIQ-organisasjoner og msm-ere, kommer vi ikke til å få PrEP til Europa og Norge.

Det vil være mange spørsmål rundt hvem som bør få PrEP og hva som har best hivforebyggende effekt. Men mens dette diskuteres, blir flere og flere hivnegative som kunne hatt nytten av PrEP hivpositive, et minimum burde være å gi leger ved infeksjonsklinikkene lov til å foreskrive PrEP til de pasientene de ser trenger denne forebyggende behandlingen. I lengden vil en hivnegativ på PrEP-behandling noen år være bedre enn en hivpositiv på livstid. Jeg oppfordrer alle til å skaffe seg informasjon om PrEP og stille seg selv spørsmålet om PrEP er aktuelt for dem.

Be PrEPared!