Regelendringen skulle i første omgang gjelde allerede for 2025, men på tross av at arbeidet med et nytt regelverk fortsetter i Helsedirektoratet, har statsråd Jan Christian Vestre utsatt overgangen til ny ordning inntil videre.

Helsedirektoratet skriver i sitt høringsbrev:

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å lede og koordinere arbeidet med å lage utkast til ny strategi for seksuell helse. Målområder for ny strategi er på samtidig høring i sivilsamfunn. Parallelt med arbeidet med ny strategi for seksuell helse skal det utarbeides et nytt tilskuddsregelverk for tilskuddsmidlene som er knyttet til strategiarbeidet.

Nytt regelverk foreslår å slå sammen de to tilskuddsregelverkene som har ligget under forrige strategi for seksuell helse, hhv. tilskuddsordningen for seksuell helse og tilskuddsordningen for arbeid innen feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. De to tilskuddsordningene har vært sett i sammenheng og har hatt både overlappende målgruppe, formål og overlapp i søknader. Skillet mellom de to temaområdene fulgte tidligere separate handlingsplaner for hhv. forebygging av uønskede svangerskap og forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Ved å samle midlene i en felles tilskuddsordning sikres en felles innretning og prioritering av tiltak, som understøtter en samlet, tverrsektoriell strategi for seksuell helse.  

Forslaget til regelverk for den nye tilskuddsordningen finner du her.

HivNorges høringssvar til forslag om nytt regelverk for tilskuddsordningen Tverrsektorielt arbeid med seksuell helse, saksnummer 24/26152. 

Vi i HivNorge vil takke for muligheten til å delta på denne høringen av forslaget til regelverk for tilskuddsordningen Tverrsektorielt arbeid med seksuell helse, og vil gjerne spille inn våre forslag til forbedringer. HivNorge er den eneste pasient- og brukerorganisasjonen for mennesker som lever med hiv, og vi engasjerer oss både i hivforebygging, bistand til og ivaretakelse av mennesker som lever med og er berørt av hiv, og i politisk påvirkningsarbeid. 

Helsedirektoratets forslag innebærer, slik HivNorge ser det, å slå sammen midlene fra to tilskuddsordninger, uten å videreføre ordningen om tilskudd til arbeid innen feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjoner (soi), som gir driftstilskudd til tre organisasjoner, og bare videreføre ordningen med prosjekttilskudd som enhver kan søke på. HivNorge er bekymret for at det i forslaget ikke er tatt høyde for konsekvensene av den foreslåtte endringen, der tilskuddsordningen for arbeid innen feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjoner innlemmes i det tverrsektorielle arbeidet med seksuell helse. Brorparten av HivNorges driftsmidler har frem til nå blitt innvilget via tilskuddsordningen for hiv og soi, og vi har tidligere ikke fått tilgang på andre relevante tilskuddsordninger på grunn av dette. Vi står nå overfor en situasjon der det foreslås at vi ikke lenger kan få driftstilskudd for vårt arbeid gjennom tilskuddet for seksuell helse, men der vi ikke ennå har tilgang til å søke midler via andre relevante offentlige tilskuddsordninger. Det er en nærliggende risiko for at den kompetanse og erfaring som gjennom årene er bygget opp hos mottakerne av driftstilskudd etter denne ordningen vil forsvinne og viktige fagmiljøer vil løses opp. Brukere av tiltakene i våre kjernevirksomheter vil dermed stå i fare for å miste faglig kvalitative tilbud som de ikke har reell tilgang på eller som ikke finnes andre steder. Om denne drastiske endringen i tilskuddet til hivarbeidet i Norge opprettholdes, og kjernetilbud ikke kan ivaretas anmoder HivNorge om at det utarbeides en overgangsordning for de berørte aktørene slik at aktørenes virke ivaretas. 

HivNorge har sammen med Helseutvalget og Kirkens bymisjon Aksept, anmodet om brukermedvirkning i prosessen rundt endring av tilskuddsordningen, da vi er bekymret for at våre målgrupper og personer i utsatte situasjoner for hiv ikke vil bli ivaretatt i denne prosessen. Dette ble bekreftet av Helse- og omsorgsdepartementet, men organisasjonene så seg nødt til å utrykke en sterk felles bekymring rundt manglende brukermedvirkning, da denne uteble. Helse- og omsorgsminister Vestre har til Stortinget vist til denne høringen, samt til videre prosess for medvirkning, og vi ser frem til en reell medvirkning i prosessen videre. 

1. Mål og målgruppe for ordningen 

HivNorge synes mål og målgruppene for tilskuddsordningen i stor grad er dekkende, men vil understreke at seksuell helse ikke bare er fravær av aversive erfaringer som stigmatisering, vold og overgrep, men innebærer også muligheten til å leve ut egen seksualitet på egne premisser. Dette fremgår av WHO’s positive definisjon av seksuell helse, men fremgår i mindre grad under oppramsingen av delmål. 

 HivNorge foreslår følgende endring i ordlyd: 
“Tilskuddsordningen skal bidra til å fremme god og positiv seksuell helse for alle, redusere forekomst av seksuelle infeksjoner (inkl. hiv), uønskede svangerskap, og forebygge seksualisert vold.” 

Viser til siste setning i punkt 1: Mål og målgruppe for ordningen som sier Helsedirektoratet kan i årlig utlysning definere mål og målgrupper som gis prioritet i søknadsbehandlingen og siste setning i punkt 5: Tildelingskriterier som sier Tiltak hvor flere aktører samarbeider vil bli vektlagt positivt. HivNorge stiller seg bak SRHR-nettverkets høringsinnspill angående tidshorisonten for å utvikle gode prosjekter. Når utlysning skjer i oktober, med søknadsfrist i desember og svar på søknader i april, gir det lite forutsigbarhet og kontinuitet i tiltakene. HivNorge ønsker en ordning der prioritering av mål og målgrupper fra Helsedirektoratets side formidles ut i god tid før søknadsfristen.  

2. Kriterier for måloppnåelse for ordningen som helhet 

HivNorge mener det er behov for en presisering av kriterier for måloppnåelse som i større grad tar høyde for kvalitativ metodikk, der resultater av egenrapportering og rapportering fra brukere av tilbud innlemmes. For brukerne er ikke bare økt kunnskap tilstrekkelig for at et mål er nådd, men også reell tilgang på og bruk av tjenester og tiltak, samt oppfylling av rettigheter, og å leve et liv uten stigma. 

HivNorge foreslår følgende kriterium for måloppnåelse: 

• Internrapportering fra aktører, samt fra brukere. 

5. Tildelingskriterier 

HivNorge er bekymret for at integriteten i våre tilbud til mennesker som lever med eller på annet vis er berørt av hiv, utfordres gjennom de foreslåtte endringene i tilskuddsordningen for tverrsektorielt arbeid med seksuell helse. HivNorge har god erfaring med langsiktighet i nåværende tilskuddsordning, med 3-årig tilskudd, som sikrer opprettholdelse av god faglig kvalitet og kontinuitet i våre tilbud. Som dere skriver under punkt 1 er seksuell helse “en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet.” Bearbeidelse av følelsesmessige behov, traumer, andre aversive erfaringer eller mentale helseutfordringer krever nok tid for å oppnå en varig positiv endring, og derfor har også våre tilbud en lang tidshorisont for de av våre brukere som har behov for dette. De som lever med hiv i Norge i dag er ikke en ensartet gruppe, men består eksempelvis av mennesker som fikk hiv på 80-tallet da hiv var en dødsdom og mange levde videre med traumer knyttet til seksualitet, mennesker som har fått god behandling så lenge de har levd med diagnosen, eller mennesker med migrasjonserfaring som kan ha en bakgrunn der det å leve med hiv er dypt skambelagt. Hiv er en diagnose som er stigmatisert i uforholdsmessig stor grad i den generelle befolkningen og mennesker som lever med hiv støter ofte på diskriminering i helsetilbud, i tilgangen på juridiske rettigheter, i søken etter en livspartner etc. Flere lever lange liv uten å røpe at de lever med hiv til andre enn sin nærmeste familie, andre er kun åpne om sin diagnose i nærvær av andre som lever med samme diagnose, enkelte klarer ikke å si ordet hiv høyt. Dette krever langsiktighet og tålmodighet i vårt tilbud da mange bruker lang tid på å våge å ta i bruk våre tilbud. Hiv og seksuell helse kan med andre ord være et svært komplekst system, noe som speiles i bredden av HivNorges tilbud og arbeid. HivNorge er bekymret for at den foreslåtte ordningen legger opp til kortvarige prosjekter der vi driver med brannslukking heller enn å bygge opp eller videreføre tilbud som kan dekke genuine, langsiktige behov for støtte hos våre brukere.  

Viser videre til presiseringen om at tilskuddet ikke skal gå til drift, men til tidsavgrensede prosjekter. Påvirkningsarbeid, rådgivningsarbeid, informasjonsarbeid – er arbeid som krever kontinuitet. Dette utgjør en stor andel av HivNorges kjernevirksomhet, og vil i henhold til eksisterende ordlyd, ikke kunne få tilskudd via denne ordningen. I HivNorges arbeid går en rød tråd, hvor påvirkningsarbeidet, informasjonsarbeidet, rådgivningsarbeidet og tiltakene henger tett sammen. Gjennom rådgivningstjenesten avdekkes juridiske og kunnskapsbehov, som vil legge føringer for informasjonsarbeidet, påvirkningsarbeidet og tiltakene som skal bidra til økt mestring av å leve med hiv. Målgruppene er både mennesker som lever med hiv, er i risiko for hiv, pårørende, personer som kommer i kontakt med mennesker som lever med hiv i sitt arbeid (eksempelvis NAV, barnevern, krisesentre, helse- og omsorgstjenesten, rettsvesenet, utlendingsapparatet, og organisasjoner) og beslutningstakere. For mange som lever med hiv er hiv en barriere som hindrer dem i å nyttiggjøre seg offentlige tilbud, og uten ivaretakelse fra aktører i sivilt samfunn, vil personer stå uten reelle tilbud. 

Våre målgrupper har sammensatte behov som ikke alltid er egnet å møtes med tidsavgrensede tiltak, slik som rådgivning og juridisk bistand. Politisk påvirkningsarbeid er en kontinuerlig, og i mange tilfeller en langvarig prosess, for å sikre rettigheter og bekjempe diskriminering og andre barrierer som mennesker som lever med eller er berørt av hiv møter. Eksempelvis anbudsrundene med hivbehandling, morsmelkerstatning til barn født av personer som lever med hiv, tilgang på den forebyggende hivbehandlingen PrEP. Innføringen av PrEP har vært et av de avgjørende virkemidlene som har ledet til en tydelig nedgang i antallet nye hivtilfeller i Norge, er et direkte resultat av systematisk politisk påvirkningsarbeid fra HivNorge. Et resultat som spiller i en stor rolle på mental helse og ansvar for egen fysiske og seksuelle helse hos den enkelte bruker. 

Selv om rettighetene formelt er sikret, erfarer personer i målgruppene utfordringer med å få oppfylt sine rettigheter, og det er behov for videre påvirkningsarbeid eller bistand i enkeltsaker. 

HivNorge har god og lang erfaring med å tilpasse oss det landskapet vi agerer i, og kartlegge og møte behov når og der de oppstår. Vi jobber tett innpå våre målgrupper, og kan raskt iverksette tiltak sammen med målgruppene. Hendelser som har inngående påvirkning på mange aspekter ved våre brukeres liv, men som man ikke kan planlegge for at kommer til å oppstå.  Eksempelvis sikre medisinsk behandling til og oppfølging av ukrainske flyktninger som lever med hiv, tilgang på behandling når medisinske avdelinger stengte for besøk under covid, informasjonsarbeid overfor nøkkelpopulasjoner under mpox utbruddet. Ofte jobber vi opp mot sårbare grupper som det offentlige i liten grad klarer å komme i dialog med. 

Vi vil derfor anmode direktoratet til å se på hvordan prosjekter skal defineres og ta høyde for viktigheten av kontinuitet i dette arbeidet. Dersom kjernevirksomhet ikke videreføres, vil personer som lever med eller er berørt av hiv og personer som benytter den hivforebyggende behandlingen PrEP risikere å miste sårt trengte tilbud. 

HivNorge foreslår nytt punkt under avsnittet Det kan innvilges tilskudd til: 

• Tilskudd kan innvilges til tiltak som inngår som ledd i kjernevirksomhet, for å sikre ivaretakelse av særskilte målgrupper, som mennesker som lever med eller er utsatt for hiv.  

HivNorge foreslår at tilskuddsordningen inkluderer følgende presiseringer: 

• Definisjoner av drift og prosjekt 
• Presisering av begrepet tidsavgrensning. 
• Premisser for videreutvikling eller videreføring av prosjekter. 

Anne-Karin Kolstad
Generalsekretær
HivNorge