Forbrytelse og straff i skuffen

Det er i disse dager ett år siden høringsfristen for NOU 2012: 17 ”Om kjærlighet og kjøletårn ” gikk ut. Utredningen skulle legge fram forslag om bruk av straff i forbindelse med smittsomme sykdommer. HivNorge er bekymret over at forslaget fra Syseutvalget bare skal havne i skuffen i Justis- og beredskapsdepartementet, som nå holder i saken.

scheduleOppdatert: 23.08.2017

createForfatter: Arne Walderhaug

labelEmner:

Da Stortinget i 2009 behandlet en revidering av Straffeloven av 1902 ble to nye bestemmelser §§ 237 og 238 vedtatt. De nye bestemmelsene skulle erstatte § 155. Av datatekniske grunner er de nye bestemmelsene fortsatt ikke trådt i kraft, slik at det er § 155 som fortsatt gjelder. Dagens rettstilstand med den gjeldende § 155 betyr at den som er klar over eller burde være klar over sin hivstatus, kan straffes dersom en seksualpartner utsettes for smitte eller blir smittet. Det eneste som er straffefrigjørende er forsvarlig bruk av kondom. Bestemmelsen er nært knyttet opp mot smittevernlovens begrep ”allmennfarlig smittsom sykdom” og er i de tilfeller den er brukt i de senere år, nærmest utelukkende brukt i forbindelse med overføring av hivsmitte, eller det å sette noen i fare for å bli smittet (av hiv). På folkemunne er den derfor bedre kjent som ”hivparagrafen”.

Etter behandlingen i Stortinget i juni 2009 tok HivNorge initiativ overfor Helse- og omsorgsdepartementet for å få en bred faglig vurdering av bestemmelsene i straffeloven.  Det var dette initiativet som gjorde at regjeringen satte ned utvalget med professor Aslak Syse som leder. Utvalget la frem sin innstilling i oktober 2012.

Innstillingen fra utvalget resulterte i forslag med nytt innhold i §§ 237 og 238 der den førstnevnte bestemmelsen omhandler smitte mellom mennesker, og den andre smittespredning gjennom luft, vann etc. Et enstemmig utvalg sto bak forslaget til straffebestemmelse om smittespredning (§ 238), men var delt i spørsmålet om smitteoverføring mellom mennesker, med ett flertall og to ulike mindretall (§ 237). Utvalget bestod av 12 medlemmer. Ett medlem tok dissens og ønsket ikke eget straffebud for overføring av alvorlige sykdommer. To av medlemmene tok dissens på at smittefare skal rammes av lovforslaget, de mente med andre ord at smitte må ha funnet sted om det i det hele tatt skal kunne bli snakk om påtale.

De viktigste endringene i flertallets forslag til § 237 er at det er en persons adferdsmønster som er avgjørende for at straff skal komme til anvendelse i de tilfeller smitte ikke er overført, at samtykke ikke er knyttet opp mot samlivsform, men det er innført formkrav, og at det tas inn i bestemmelsen at der det er gjort smitteverntiltak skal det ikke kunne tas ut tiltale.

Syseutvalgets flertall går inn for at det fortsatt skal være en egen bestemmelse i straffeloven som gjør det straffbart å utsette noen for risiko for å bli smittet med en sykdom som kan medføre betydelig skade på kropp eller helse. Dette er en endring i forhold til de vedtatte bestemmelser som knytter straffbarhet opp mot smittevernlovens begrep ”allmennfarlig smittsom sykdom”. Utvalgslederen karakteriserte selv utvalgets forslag til ny straffelov som en forsiktig liberalisering.

HivNorge vil likevel bemerke at utvalgets forslag til endring som innebærer at bestemmelsen ikke knyttes opp til smittevernlovens begrep ”allmennfarlig smittsom sykdom” er en endring som gjør bestemmelsen mer dynamisk, i den forstand at det er en reell risiko for overføring av en sykdom som medfører betydelig skade på kropp og helse som er avgjørende for bestemmelsens omfang. 

I de tilfeller hvor straff for overføring av smitte mellom personer kan være berettiget, mener HivNorge at en slik regel må begrunnes i individhensyn og ikke ut fra et folkehelseperspektiv.  For øvrig vil vi understreke at kondombruk er begge parters ansvar og det er som kjent også den beste beskyttelse mot andre seksuelt overførbare infeksjoner.

HivNorge har som det skulle fremgå av overstående vært klar over den medisinske utvikling og mener at det ikke er kommet frem noe nytt i tiden etter at vi skrev vår høringsuttalelse. Vi mente den gang som nå, at straff kun skal benyttes når smitte faktisk er overført ved forsett eller grov uaktsomhet. Vi er, og har alltid vært klare på at å utsette noen for risiko ikke skal straffes, og at vellykket behandling tilsier at det ikke er reell smitterisiko.

HivNorge håper nå at den nye justis- og beredskapsministeren åpner skuffen og setter i gang arbeidet med de nye bestemmelsene i straffeloven, slik at vi forhåpentligvis får en klarere rettstilstand.

Moira Kristin Eknes, styreleder HivNorgeLeif-Ove Hansen, styremedlem HivNorgeMarcella Loyova, styremedlem HivNorgeMorten Sortodden, styremedlem HivNorge (org rep Pion)Eirik Hagen Eide, styremedlem HivNorge (org rep Røde Kors)Arne Walderhaug, konst. generalsekretær HivNorgeJohan P Hougen, juridisk rådgiver HivNorge

Moira Kristin Eknes, styreleder HivNorge

Les også

schedule01.07.2022

→ Tilfeller av apekopper i Norge 

Siden de første meldingene kom om utbrudd av apekopper i Europa, har sykdommen nå også spredd seg til Norge. Folkehelseinstituttet har registrert flere tilfeller i Norge, og oppfordrer særlig menn som har sex med menn om å være oppmerksomme på eventuelle symptomer.  

schedule30.06.2022

→ Noen å snakke med

Etter helgens alvorlige hendelse er vi mange som er berørt på ulike måter. Mange kan ha behov for å snakke med noen og dele de erfaringer vi har gjort oss etter hendelsene i Rosenkrantz’ gate.