Vi har nå en ny flerårig plan med to hovedmålsettinger; nysmitte skal reduseres og alle som lever med hiv skal sikres god behandling og oppfølging uansett alder, kjønn, seksuell orientering og/eller praksis, bosted, etnisk bakgrunn og egen økonomi. Videre i planene er dette delt opp i åtte delmål. HivNorge mener det foreligger en bra plan for det nasjonale arbeidet fremover. Vi var for øvrig ikke misfornøyd med den forrige planen heller.

Det vi derimot har vært og er svært misfornøyd med er den politisk evne og vilje til å faktisk gjennomføre planene. I foregående stortingsperiode er det ikke vanskelig å konkludere med fravær av satsing på dette feltet.

I denne nye planen legges det opp til at en tverrdepartemental gruppe på embetsmann-nivå skal ha oppfølging av strategien. HivNorge er skeptiske til dette og tror ikke det er bra nok da det trengs politisk handlekraft for å ta de nødvendige løftene i den situasjonen vi er i nå. Vi hadde ønsket at det minimum ble slik at statssekretærer på tvers av departementene fikk et supplerende ansvar for oppfølgingen. Ja, for denne planen er det faktisk seks departementer som står bak. HivNorge påpekte for to og halvt år siden på denne kommentarplassen at hiv er mer enn ”bare” et helsespørsmål. Hivpositive møter utfordringer innenfor arbeidsliv, familiesituasjon og andre steder, noe som bør medføre at flere departementer tar ansvar knyttet til hivspørmålet. Her kan vi trygt si at vi har nådd igjennom med gode argumenter. Det nytter – noen ganger!

Det kan ikke være noen tvil om at de rød-grønne her har en unik mulighet til vise at de faktisk vil ta grep om situasjonen knyttet til hiv i Norge. De har selv lagd den nye nasjonale hivstrategien – og har nettopp blitt gjenvalgt til å gjennomføre den!

Så til det stadig gjentagende spørsmålet finansiering. Selv om det nå er seks departementer som skal følge opp planen er det vel ikke grunn til å anta at de nyinvolverte departementene sitter med flust av ”ledige” penger de kan spytte inn i dette nye spleiselaget knyttet til hiv. At området hiv må tilføres mer penger for kunne oppnå resultater i forhold til den nye strategien er det ingen tvil om. Et annet viktig punkt, som vi også har påpekt i møte med helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen, er at det så langt ikke har vært noen forutsigbarhet i finansieringen av hivarbeidet. Et effektivt og målrettet arbeid innenfor dette feltet krever mer enn ad hoc-løsninger. Det trengs planmessig innsats med finansieringsmuligheter av ulike prosjekter i et tidsperspektiv mer enn ett år om gangen. Dette håper vi både helseministeren og de andre ministrene tar innover seg og sørger for at det blir en løsning på.

I og med at myndighetene nå gjennom evaluering av den forrige planen, gjennom Fafos undersøkelser, blant annet holdningsundersøkelsen ”Fortsatt farlig å kysse”, nå har oppdatert kunnskap om situasjonen for hivpositive har vi forventninger til at de tar situasjonen på alvor og følger opp egne planer. Nå er det i hvert fall slik at kunnskapen om situasjonen er der. Så kjære nyvalgte – vi har forventninger fra dag én! Og vi har videre forventninger om at det vises i 2010-budsjettet! Vi er klare, og vi er med!