Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)

Helse- og omsorgskomiteen
Kap. 762 Primærhelsetjeneste
Post 73 Seksuell helse

HivNorge er landets eneste pasient- og rettighetsorganisasjon for mennesker som lever med hiv og som forebygger hiv ved å benytte hivforebyggende PrEP. Vi har gjennom over 35 år opparbeidet oss omfattende kompetanse på seksuelt overførbare sykdommer og smitteforebyggende tiltak. Senest i inneværende år har HivNorge bistått myndighetene med sitt apparat og kompetanse for å begrense spredningen av apekopper.

Vi er bekymret over myndighetenes håndtering av apekoppepidemien, og mener at det gir dårlig grunnlag for håndtering av nye infeksjonssykdommer ut fra et folkehelseperspektiv. Samarbeidet mellom helsemyndighetene ser ut til å ha vært mangelfullt og det samme gjelder samarbeidet mellom helsemyndighetene, sivilsamfunnet og de rammede miljøene. Vi har lang erfaring med å håndtere infeksjonssykdommer, og særlig i lys av det stigma som knytter seg til seksuelt overførbare infeksjoner. Det er viktig at det legges til rette for bedre håndtering av nye infeksjonssykdommer, som vi må regne med at vil dukke opp. For å nå sentrale befolkningsgrupper (key populations) er det helt nødvendig med et samarbeid mellom helsemyndigheter og sivilsamfunnet. Vi har kompetansen, kontaktnettet og viljen som kreves for å bidra her. 

HivNorge støtter regjeringens forslag om å avvikle øremerkingene på tilskudd innen feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Vi stiller oss også positive til sammenslåing av dagens to ulike tilskuddsordninger på seksuell helsefeltet, men vil oppfordre til at man fortsatt prioriterer aktører som arbeider med hiv og forebyggende PrEP. Stigma knyttet til å leve med hiv er fremdeles svært fremtredende og møtes best gjennom tiltak og aktiviteter i regi av sivil sektor. 

Videre er det helt nødvendig å fortsette arbeide med helhetlig ivaretakelse av de av oss som lever med hiv. Dette er en gruppe der mange har sammensatte sosiale problemer og mange har psykiske og psykososiale utfordringer som kan gå hardt ut over helse og livskvalitet. Vi ser særlig at det er behov for videre tiltak for livsmestring rettet mot migranter som lever med hiv, msm-migranter, eldre som lever med hiv, sexarbeidere, chemsex-brukere, transpersoner og personer med dårlig psykisk helse.

I Norge har vi de siste ti årene hatt stort fokus på forebygging av hiv gjennom stor tilgang til testing for hiv og tidlig behandlingsstart, og har i stor grad lykkes med dette. Det er små mørketall og en stor andel av antallet nydiagnostiserte skyldes innvandring eller smitte på reise i utlandet. Derfor mener vi i HivNorge at midlene til arbeidet på hivfeltet bør dreies mer over på å sikre personer i risiko for hiv tilgang til forebyggende hivmedisin PrEP, samt mulighet til å forbedre ivaretakelsen av de som lever med hiv og bruker PrEP. En bedre utnyttelse av testtilbudet for hivtesting bør inkludere lavterskeltesting av andre seksuelt overførbare sykdommer.

En større andel av de som lever med hiv, benytter PrEP eller er i risikogruppene for hiv, er skeive. Mange av disse sliter med minoritetsstress og utsettes for diskriminering og utenforskap. Særlig utsatt er menn som har sex med menn med migrantbakgrunn. Dette er personer som har liten tillit til helsevesenet og hvor sjansen for dialog er størst gjennom lavterskeltilbud i regi av sivilt samfunn. Det er behov for å prioritere tiltak i regi av sivil sektor for å forebygge psykisk uhelse, rusutfordringer og seksuell helse.  Av gruppen mennesker som lever med hiv og brukere av forebyggende hivmedisin PrEP, er en større andel skeive og er å betrakte som en minoritet. 

En viktig årsak til den store nedgangen i antall hivtilfeller skyldes at majoriteten av de som lever med hiv er på vellykket behandling og dermed ikke kan smitte andre og innføringen av den forebyggende hivmedisinen PrEP. Mer enn 2.000 i risikogruppen for hiv benytter i dag PrEP. Imidlertid sliter man fremdeles med å sikre en god nok tilgang til denne forebyggende behandlingen og altfor mange i risikogruppene står i kø for å få tilgang. Bakgrunnen for dette er at legemiddelet som brukes er overført til H-resept og må forvaltes av spesialisthelsetjenesten. Dette er friske mennesker og man kan spare ressurser i spesialisthelsetjenesten og forbedre tilgangen til PrEP for brukerne ved å videreføre og utvikle avtaler mellom helseforetakene og ulike lokale seksuell helseklinikker, sexologer, interesserte fastleger og spesialister innen seksuell helse. Vi har jobbet med å opprette noen slike ordninger i Oslo og mener slike løsninger må sikres flere steder, også utover i landet. Det kan være klokt å dreie noen av midlene som over mange år har vært avsatt til ren hivtesting over til oppfølging av PrEP-brukere.

Et økende antall av mennesker som lever med hiv blir eldre og over 50% av landets hivpasienter er over 50 år. En stadig større andel er på vei inn i omsorgs- og sykehjemstjenestene. Gjennom vårt juridiske arbeid har vi de siste årene avdekket manglende kunnskap om hiv og smittemåter i helsetjenestene som gjør det vanskelig å sikre at hivpasienter får den oppfølging og ivaretakelse de har krav på. Derfor oppfordrer vi komiteen til å legge inn en føring til Helsedirektoratet om behovet for økt kunnskap om hiv og livskvalitet, herunder seksuell helse, for eldre som lever med hiv.

En større andel av eldre med hiv som allerede tar del i og skal inn i omsorgs- og sykehjemstjenesten er skeive og mange overlevde aids. Å bli møtt med manglende kunnskap og diskriminering kan gjøre at traumer gjenoppstår og vanskeliggjør overgangen. HivNorge ønsker derfor å bli bedre rustet til å kunne bidra med kompetanse på dette området overfor de ulike tjenestene.