Veien frem til behandlingen i Stortinget har vært lang og kronglete. HivNorge har brukt usedvanlig mye tid på denne saken – det sier alt om viktigheten og kompleksiteten i saken. Internt i organisasjonen har vi hatt mange vanskelige diskusjoner, med enkeltmedlemmer, på medlemsmøter/årsmøte og i styret. Hele tiden var fokuset å få til et omforent synspunkt som de aller fleste kunne akseptere, og som kunne være HivNorges offisielle standpunkt.

Eksternt i våre møter med politikere og andre menings-ytrere har utfordringene også vært mangslungne. For det første har vi møtt mennesker uten grunnleggende kunnskap om hiv og den medisinske utviklingen. Når basiskunnskapene ikke er på plass får man et relativt forvrengt syn på hva som er rimelig eller ikke rimelig i forhold til straff.

For det andre har vi opplevd å bli møtt med en salig blanding av argumenter. Vekselvis helsepolitiske, politiske og lovtekniske om hverandre, uten en verdiforankring i bunn.

For det tredje skal det ikke legges skjul på at regjeringen i forbindelse med endringen av § 155 fikk dårlig tid da de rett og slett ikke har sett kompleksiteten i paragrafen før helt på tampen. Vi mener derfor å se at vanskelige temaer ikke har fått den grundige behandlingen de skulle ha hatt.

jusspalten

Endringene uttrykkes tydeligst ved behandlingen i Justiskomiteen, noe som innbærer at vedtaket i Odels- og Lagtinget ikke er et punktum for arbeidet med saken, men heller å betrakte som et komma.

For det første kommer flertallets medlemmer med kommentarer som åpner for en mildere fortolkning av bestemmelsene enn det som følger av ordlyden i bestemmelsen.

For det andre er det to spor som trekkes opp i forhold til videre arbeid med saken. Det første kan kalles et internasjonalt spor. Regjeringspartiene viser til et arbeid som er initiert av Unaids og UN Inter-regional Crime and Justice Research Intitute som skal se nærmere på om straffetrusler har noen forebyggende effekt. Det har i ettertid også blitt avklart at utenriksdepartementet vil gå inn å finansiere dette arbeidet. Regjeringspartiene forplikter seg til å gjennomgå den norske rettstilstanden når en slik kartlegging foreligger.

Det andre sporet er nasjonalt. Flertallet i komiteen bestående av AP, SV og Høyre mener det er behov for bedre kunnskap om utilsiktede effekter av gjeldende regulering, i tillegg til å systematisere og initiere ny forskningsbasert kunnskap om risiko for smitteoverføring fra personer under effektiv behandling. Mindretallet ved Høyre og Fremskrittspartiet ønsker at det blir gjort en ny gjennomgang og vurdering av §§ 237 og 238, både juridisk og helsefaglig.

Arbeidet initiert av Unaids er viktig. HivNorge vil imidlertid ikke akseptere at dette blir gjort til en sovepute.

Vi oppfatter uttalelsene fra behandlingen i Justiskomiteen dit hen at regjeringspartiene nå har forpliktet seg til et nasjonalt initiativ og HivNorge forutsetter derfor at det nedsettes en nasjonal komité som må starte sitt arbeide umiddelbart. Arbeidet bør ha to målsettinger: få fram det helsefaglige aspektet og ikke minst det juridiske perspektivet.

For å få en lovgivning som er i tråd med oppdatert medisinskfaglig kunnskap må denne kunnskapen innhentes. Dette bør gjøres med å invitere eksperter på infeksjonsmedisin inn i arbeidet. Når det grunnleggende medisinske er på plass må komiteen suppleres med juridisk ekspertise. Dette for å få en gjennomgang og analyse av dagens rettspraksis etter gjeldende § 155, samt vurdere hvilke betydning den medisinske kunnskapen bør og må få for utarbeidelsen av regler på dette feltet. Resultatet fra en slik komité vil også kunne brukes som viktige innspill til Unaids sitt arbeid.

Alt i alt er det ikke tvil om at det har skjedd betydelige endringer i siste runde i denne omgang. For første gang på lenge har vi nå en tro på at regjeringen gjennom denne ekstrarunden vil ende opp med et mer gjennomarbeidet og velfundert forslag enn det som foreligger i dag.

La det ikke være tvil om at HivNorge mener de nye paragrafene ikke er en optimal løsning for hivpostive eller i arbeidet med hindre videre spredning av hiv. Vi vil derfor benytte den muligheten som nå har åpnet seg og legge alle kluter til for en bedre løsning.

Prosessen: –  NOU 2002:4 Straffelovkommisjonens delutredning VII om ny straffelov. Utredningen tok i all hovedsak for seg den alminnelige delen av straffeloven og skisserte kun de spesielle bestemmelsene. Forslaget ble sendt på høring.

Prosessen:

–  Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) om lov om endringer i straffeloven ble behandlet i statsråd og oversendt justiskomiteen i 19.12. 2008.

–  Muntlig høring i justiskomiteen 17.02.2009

–  Innst.O. nr. 73 (2008-2009) om lov om endringer i straffeloven fra justiskomiteen ble oversendt Odelstinget 12. mai 2009.

–  28. mai ble forslaget behandlet og vedtatt i Odelstinget.

–  4. juni ble forslaget behandlet og vedtatt i Lagtinget.