Begrunnelsen for denne systemendringen var at man ville legge ut hivmedisiner på anbud, for slik å forsøke å redusere statens kostnader til behandling for mennesker som lever med hiv. Men siden PrEP er medikamenter som også brukes i hiv-behandling, fulgte de med på lasset. Samme preparat kan nemlig av tekniske grunner ikke tilhøre to ulike finansieringsordninger.

PrEP er gratis for brukerne, som følge av smittevernlovgivningens hovedregel om at forebygging av allmennfarlige, smittsomme sykdommer skal være gratis for alle som oppholder seg i Norge. Forskjellen på om preparatene skrives ut på blå resept eller H-resept er derfor rent administrativ, men gir følger for hvem som kan skrive ut medisinene og dermed også hvem som har ansvaret for brukerne. H-resept kan nemlig kun skrives ut av spesialister ansatt ved offentlige sykehus.

Dagens Medisin trykket 27.8.2020 hele tre artikler om PrEP-ordningen, der det kommer fram at den administrative endringen som er gjort, ikke er hverken etterspurt eller ønsket fra medisinskfaglig hold.

Usha Hartgill er overlege og seksjonsleder ved Olafiaklinikken i Oslo, som tilhører Oslo universitetssykehus. Hun sier at overflyttingen av PrEP-ordningen til spesialisthelsetjenesten førte til store kapasitetsproblemer og skapte lange køer for brukere som ønsket å starte med PrEP. Videre mener hun at det ikke er noen faglig begrunnelse for at alle brukerne skal måtte følges opp av spesialister: – For de fleste som er friske og ikke opplever problemer med PrEP-medisinene, kunne videre oppfølging trygt ha skjedd hos fastlegen, sier Hartgill til Dagens medisin.

Fastlegene selv er også rede til å ta imot dette oppfølgingsansvaret. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, mener at det er mer et spørsmål om ressurser enn om faglige begrensninger: – Vi kan håndtere oppfølging av PrEP-brukere i primærhelsetjenesten, men premisset må være at det følger med ressurser og god veiledning til oss fra spesialisthelsetjenesten, sier Tangen til Dagens Medisin. Hun understreker også at de lange køene for å få PrEP må elimineres, og at å flytte oppfølgingen av pasientene til fastlegen vil kunne bidra til dette.

– [Ventetiden] er veldig uheldig for dem som har et behov for denne medisinen, og det kan få dramatiske konsekvenser for disse med så lange ventetider, uttaler Tangen til Dagens medisin.

Helse- og omsorgsdepartementet forklarer at PrEP ikke kan flyttes tilbake til blåreseptordningen uten konsekvenser for hivmedisinene forøvrig, med mindre det blir gjort store endringer i dagens administrative datasystemer for resepter og refusjon. Men de åpner for at helseforetakene kan gjøre avtaler med fastlegene lokalt, slik at langtidsoppfølgingen gjøres av fastlegen, og spesialisthelsetjenesten kun foretar første vurdering, utskriving av resept og påfølgende fornyelser etter rapport fra fastlegen. Denne mellomløsningen må avtales lokalt i hver helseregion, men kan fungere godt for brukere som har forventet og god effekt av PrEP, og ellers er friske. Men det beste ville etter HivNorges mening være å flytte oppfølgingen av PrEP-brukere til fastlegene som en generell ordning.

Sykehusfinansiering av PrEP og PEP var ifølge HivNorges generalsekretær, Anne-Karin Kolstad, en utilsiktet konsekvens av at hiv-legemidler ble sykehusfinansiert fra 2018. Hun er glad for at infeksjonslegene Dagens Medisin har vært i kontakt med, er åpne for at finansieringen av PrEP samt oppfølgingen av PrEP-brukere, burde kunne håndteres av folketrygden og med blåresept fra fastlegen.

– Dette mener jeg gir helseminister Bent Høie enda et godt argument fra faglige instanser for å vurdere å få PrEP tilbake på blå resept. De kan gjøre det hvis de vil, sier Kolstad til Dagens Medisin.