Bli medlem

English

Kontakt oss

PrEP-bruk er sikrere sex!

Å gi PrEP til ulike risikogrupper, er ikke å invitere til å slutte med kondom. Det er å legge til et nytt verktøy i kassen slik at vi beskytter flere.

scheduleOppdatert: 26.11.2019

createForfatter: Heming Welde Thorbjørnsen

labelEmner:

Denne artikkelen ble først publisert som debattinnlegg i Dagens Medisin 20/2019. Vi har lagt til informasjon om nye priser på hiv-legemidlene fra 2020, som ikke var tilgjengelig da innlegget ble skrevet.

I LEGELIV-SPALTEN i Dagens Medisin 19/2019 presenterer fastlege Lina Linnestad sitt syn på hiv-profylaksen PrEP. Hun sier det er «en klar økonomisk gevinst ved at færre utvikler aids», før hun forklarer hvorfor PrEP likevel ikke bør prioriteres i helsebudsjettene.

Først må vi bringe på det rene at aids ikke lenger er en sykdom man har i den vestlige verden. Noen svært få personer i Norge utvikler immunsvikt etter hiv-smitte, oftest før de blir kjent med sin hiv-status og mottar behandling. Men dagens medisiner kurerer immunsvikt, og siden 1990-tallet har de som lever med hiv, vært friske og smittefrie ved vellykket behandling. Aids er altså allerede i praksis utryddet i Norge – gjennom vellykket medisinering av dem som lever med hiv.

EFFEKTIV FOREBYGGING. Det vi ønsker å forebygge, blant annet ved bruk av PrEP for utsatte grupper, er spredning av hiv-viruset. Og PrEP er et svært effektivt virkemiddel. De som lever med hiv uten å vite det, kan smitte mange før de selv blir syke. Og vi må anerkjenne som realitet at mennesker har risikabel seksuell atferd. Smittevernet kan ikke moralisere over hva folk burde gjøre, men må se dem der de er og gi dem verktøy som reduserer faren ved det de gjør, i tillegg til å informere dem om sikrere praksis.

Kondom gir god beskyttelse mot hiv, men ingen prevensjon er 100 prosent sikker. Forskning viser også at selv om menn som har sex med menn (MSM), som er dem som oftest smittes av hiv i Norge, er over dobbelt så flinke som heteroseksuelle til å bruke kondom, er det likevel bare halvparten av europeiske MSM som oppgir at de brukte kondom ved siste samleie med ny partner.

Å gi PrEP til denne gruppen, og til andre høyrisikogrupper som sexarbeidere og deres kunder, og til nordmenn som har ubeskyttet sex i utlandet, er ikke å invitere til å slutte med kondom. Det er å legge et nytt verktøy i kassen slik at vi beskytter flere.

EN INVESTERING. PrEP koster i 2019 maksimalt 9000 kroner årlig per bruker, ofte mindre ettersom mange bruker PrEP i perioder og ikke som daglig dose. Kostnaden synker også raskt, og den forventes å reduseres betraktelig allerede denne høsten. Å behandle en hiv-smittet person til virus- og smittefrihet og forhindre immunsvikt, koster til sammenligning over 100.000 kroner. Etter at årets anbudsprosess for hiv-legemidler er sluttført, vet vi også at prisen på PrEP-medisinen vil bli under halvparten av 2019-nivå i årene 2020-2022.1 Hvis noen av de som uansett ikke kan eller vil bruke kondom, vil bruke PrEP, er innsparingen helt åpenbar.

Derfor kan vi ikke se på PrEP som en kostnad i helsebudsjettet, men som en investering i fremtidig innsparing. Vi har allerede spart over 80 nye hiv-tilfeller i Norge2 etter at PrEP ble innført i 2017, etter de statistiske modellene som er i bruk internasjonalt.

Det er også pussig å sammenligne smittevern på ett område med behandling på et annet. Skal vi samtidig diskutere kostnaden ved HPV-vaksinen?

Fotnoter:

  1. Denne setningen er lagt til etter at innlegget ble publisert i Dagens Medisin.
  2. Kilde: «Oppdatering av PrEP-implementeringen i Norge 2019», Olafiaklinikken, Oslo universitetssykehus

Les også

schedule06.12.2019

→ Gratis hepatitt B-vaksine

Helsedirektoratet presiserer i et brev til alle helseforetakene at hepatitt B-vaksinen skal tilbys gratis alle som lever med hiv, menn som har sex med menn og heteroseksuelle som har spesielt høy risiko for smitte.

schedule03.12.2019

→ Et medisinsk tilbakeslag

Anbudsordningen slik den fungerer i dag, legger opp til at infeksjonsleger i Norge, som de eneste i verden, må argumentere for å kunne følge de internasjonale retningslinjene for hivbehandling, skriver legene Trøseid, Bakken-Krahn og Ormaasen i denne kronikken.

Scroll Up