I utgangspunktet er disse stortingsmeldingene en forlengelse av tanker om prioritering og kostnad/nytte-effektivitet som har rådet i helsenorge i mange år, men som nå tydeliggjøres og setter en stopper for mange legers skjønnsmessige vurderinger om å kunne foreskrive en behandling de mener er til beste for pasienten og smittevernet i samfunnet.

Alle medisiner skal kostand/nytte-analyseres ifølge Legemiddelmeldingen. Ja, er ikke det en god ide?  Joda, det kan det være, men når medisiner utgjør en forsvinnende liten del av det totale helsebudsjettet, virker det råflott å skulle bruke enda flere ressurser på å vurdere dette. Konsekvensen for pasienten vil være at færre medisiner havner på blå resept, og hvis man vil bytte, kan man ende opp med å måtte vente tolv uker på godkjenning av ny medisin hos Helfo. I mellomtiden må man da betale for ønsket medisin selv. 

Det andre som kan skje, er at det blir H-resepter på hivlegemidler som er skrevet ut av lege på sykehus. Disse blir da belastet sykehusets budsjett og havner dermed i konkurranse med annen behandling på sykehuset. Da kan prioriteringen bli at hivpositive får eldre, dårligere og billigere medisiner istedenfor ny, bedre og dyrere (2 000 i differanse pr mnd). Så kampen blir da mellom mennesker som lever med hiv (hore, homo, heroinist) mot kreftsyke barn. Det er slik prioriteringene blir, ”verdige” sykdommer mot ”uverdige” sykdommer. Jeg tør gjette på at budsjettmøtene i helseforetakene er like menneskelige som i resten av samfunnet, og da vet vi jo hvilke fordommer som finnes.

Smittevern er et aspekt som norske myndigheter har hoppet bukk over tidligere: Siste grove overseelse var da de avslo å ta inn ny behandling av hepatitt C som en del av smittevern og forebygging av nysmitte. Konklusjonen var kort og godt at det ville bli for dyrt og at man heller vil vente med å behandle mennesker med hepatitt C til de virkelig trenger det. 

HivNorge håper at Stortinget og helsemyndighetene ser at vellykket hivbehandling er det viktigste smitteverntiltaket for å forhindre nysmitte av hiv i Norge. Det er slått fast at mennesker som lever med hiv og som er på vellykket behandling, det vil si at de ikke har målbar virus i blodet, heller ikke er smitteførende. I Norge er strategien fra infeksjonsleger å starte hivdiagnostiserte på behandling så fort som mulig med nye, effektive medisiner som alle tolererer veldig godt.  De som likevel får bivirkninger, får mulighet å prøve annen medisin uten opphold, og dermed opprettholdes godt smittevern.

Vi er urolige for at smittevernet og samfunnsnytten av at infeksjonsleger kan skrive ut de beste legemidlene for behandling og forebygging av hiv, ikke vil tillegges den vekten det bør ha i en kostnad/nytteanalyse av Legemiddelverket.  Det at man nå ser en nedgang i hivsmittetallene, kan man tilskrive at hivbehandlingen og forebyggende hivbehandling i Norge fungerer optimalt. Alle andre tall som hivtesting og tall på andre seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), viser at flere tester seg og flere har sex uten kondom og får SOI. Det eneste som stopper ny hivsmitte, er behandling, å rokke ved dette er som å leke med fyrstikker i en tørr gresseng.

Vi ber norske politikere og myndigheter om å sette seg inn i smittevern og ikke fikse på noe som ikke er ødelagt!