Det skal flyttes 766 millioner kroner fra Folketrygden til regionale helseforetak, og hivmedisiner utgjør 60 prosent av denne summen. Regjeringen mener de vil spare tjue millioner ved å flytte ansvaret for å forhandle pris på legemidler til helseforetakene, og det forventes at man greier å forhandle fram billigere priser for hivmedisiner. Det skal også brukes åtte millioner på å utvikle en metodevurdering og til forhandlingsarbeidet. HivNorge er bekymret for at dette er for optimistisk og er urolig for at legemidlene vi har tilgjengelig for hivbehandling i dag, ikke er en selvfølge i fremtiden.

Hittil har man kunnet få den beste hivmedisinen på blåresept finansiert over Folketrygden – uavhengig av pris. Dette har bidratt til at mennesker som lever med hiv i dag er smittefrie og lever like lenge som andre. Gode medisiner og muligheten til raskt å bytte til medisiner som er uten bivirkninger og er mindre giftige, har vært bærebjelken i det som betegnes som en av de største medisinske suksesser de siste tredve årene.

Hva skjer om de regionale helseforetakene ikke klarer å forhandle ned prisene, eller når sykehusøkonomien tvinger frem budsjettkutt?  HivNorge er derfor bekymret for to ting:
1) Vil vi da ende opp med noen få hivlegemidler med bivirkninger som ikke har vært brukt på flere år fordi de er billige, generiske og tolererbare?
2) Vil vi oppleve at sykdomsgrupper blir satt opp mot hverandre?

Vi er overbevist om at alle dyktige infeksjonsmedisinere i landet vårt gjerne vil at alle som lever med hiv får den beste behandlingen. Men det vil som mye annet i samfunnet til slutt handle om prioritering. Med Stortingets vedtak om å overføre finansiering av medisiner fra Folketrygden til de regionale helseforetakene, risikerer vi at flere sykdomsgrupper bli satt opp mot hverandre i årene fremover.

Hiv skiller seg ut sammenlignet med en rekke andre sykdommer fordi man må å ta medisinene resten av livet. Såkalt etterlevelse et svært viktig moment for å sikre at ingen som lever med hiv slutter å ta medisinen på grunn av bivirkninger eller andre årsaker. Slutter noen å ta medisinen, gir det dårlig smittevern for befolkningen, noe som må unngås. Vellykket medisinering og den forebyggende hivpillen PrEP er to av de viktigste smitteforebyggende tiltakene vi har i dag. De må det vernes om.

Vi i HivNorge ønsker at alle som lever med hiv, skal få den beste hivmedisin, fordi etterlevelse og å leve godt med en livslang kronisk sykdom er viktig. Vellykket medisinering av mennesker som lever med hiv, gjør hivpositive smittefrie, og er således det viktigste smitteforebyggende tiltak vi har i dag. Vi håper fortsatt på at hivpositive som skal ta legemidler hele livet, slipper å bli skadelidende når prioriteringer og forhandlinger ikke får det utfallet som ønskes.

HivNorge har vært tydelig på at uansett hva som skjer, så skal smittevernhensynet være det førende i en kost-/nyttevurdering og ved prioritering av hvilke medisiner som skal være tilgjengelige. Denne merknaden ble også tatt med av Stortinget da de behandlet stortingsmeldingen i fjor.  Jeg er oppnevnt som brukerrepresentant og medlem av spesialistgruppen som er nedsatt i Sykehusinnkjøp HF  for å sørge for at kvaliteten på hivbehandlingen ikke forringes. Farmasøyt Merete Klausen, som også sitter i HivNorges styre, vil også være med i denne gruppen.

Vi minner om at hivpositive har tradisjoner for å kjempe for sine rettigheter, vi gjør det igjen om nødvendig.