Barrierene for PrEP må fjernes

Under den internasjonale aidskonferansen IAS 2021 var det stort fokus på forebygging av nye hivtilfeller, de ulike verktøyene som er tilgjengelige og vil bli tilgjengelige i fremtiden. PrEP, den nye hivforebyggende vaginale ringen, Dapivirine, og PrEP som injeksjon er alle gode verktøy å ha, men hvordan kan vi sikre både tilgjengelighet for og bruk av disse verktøyene for personer i risikogrupper?

scheduleOppdatert: 23.07.2021

createForfatter: Kristin Marie Holland

labelEmner:

Verdens helseorganisasjons (WHO) nye styrkede retningslinjer for hivforebygging, behandling, overvåking, levering av tjenester, og komorbiditeter, vektlegger forebygging ved hjelp av ulike verktøy og metoder. Under en sesjon på konferansen snakket leger og andre aktører om hvordan vi kan bruke gjeldende og fremtidige forebyggingsmetoder som er bedre egnet for forskjellige gruppers medisinske, kulturelle og økonomiske behov.  

I tillegg til PrEP i pilleform som allerede er tilgjengelig i mange land, PrEP som injeksjon hver 2. måned og den hivforebyggende vaginale ringen som allerede er testet og har gitt positive resultater, fortalte Dr. Renee Heffron fra fakultetet for global helse ved University of Washington, om at det jobbes med enda flere former for hivforebyggende hjelpemidler. Blant annet PrEP-piller som tas hver måned i stedet for hver dag og PrEP-injeksjon som kan tas hver 6. måned. Begge disse er under testing, men Dr. Heffron understreket at det i hvert fall vil ta noen år før man kan være sikre på effekten.  

Lærdom fra PrEP i pilleform 

Dr. Heffron snakket og om hvilke lærdommer man kan ta med seg fra utrullingen av oral PrEP videre i det hivforebyggende arbeidet, og spesielt med tanke på introduksjonen av nye behandlinger. Dette arbeidet mener hun må gjøres på flere nivåer, fra det individuelle til det politiske, for å kunne sørge for at mennesker som trenger disse hivforebyggende behandlinger faktisk får dem, og bruker dem. På det individuelle nivået nevnes det blant annet at det må tas høyde for folks personlige behov og preferanser når det kommer til etterfølgelse av medisinene, og at hyppig start og stopp i bruken er vanlig. 

Videre nevnes det at stigmaet rundt bruk av PrEP og omgivelsenes antakelser om hvem som bruker det er en utfordring. Sosial støtte og informasjonsarbeid i samfunn der kunnskapen rundt PrEP er mangelfull trekkes frem som viktige faktorer som må jobbes med både før og etter utrulling av PrEP. I tillegg, som nevnt blant annet i sesjonen om arbeidet for en dobbeltforebyggende pille mot graviditet og hiv, er det viktig å anerkjenne at det ikke finnes ét forebyggingsmiddel som vil fungere for alle, men snarere at ulike former vil passe for ulike mennesker, grupper og livssituasjoner.  

Demedikalisering av PrEP  

Dr. Heffron nevner og at et viktig steg i det forebyggende arbeidet er demedikalisering av PrEP i både retningslinjer og distribusjon. – Forebygging er annerledes enn behandling, sier dr. Heffron. Hun mener kravet om at PrEP bare kan distribueres av spesialister med utdanning innen hivbehandling er et unødvendig hinder for tilgjengeligheten av PrEP.  

– Dette bekrefter de erfaringer og behovene vi har avdekket med PrEP i Norge. PrEP bør tilbake på blå resept slik at fastleger og annet helsepersonell som jobber med seksuell helse kan forvalte ordningen. Man har testet ut modeller der PrEP-brukere selv sikrer nødvendige tester, som oversendes lege som gjennomfører konsultasjon digitalt. Skal vi sikre at køene for å få PrEP reduseres og nå ut til risikoutsatt grupper må PrEP-ordningen forenkles. Den hører ikke hjemme i spesialisthelsetjenesten, sier generalsekretær i HivNorge, Anne-Karin Kolstad.  

Å fjerne unødvendig laboratorietesting, og heller tilrettelegge for selvtesting og digitale konsultasjoner trekkes og frem som gode måter å sørge for at oppfølgingen av personer som bruker PrEP blir mindre tidkrevende, og dermed mer tilgjengelig for både bruker og distributør. 

Les også

schedule03.12.2024

→ Har vi viljen til å eliminere hiv og aids?

Det lever rundt 40 millioner mennesker med hiv i verden, ifølge UNAIDS. Majoriteten av dem tar hivmedisiner – medisiner som både redder liv og som fjerner risikoen for at andre kan bli smittet med hiv. Men 9,3 millioner har ikke tilgang til disse medisinene. Dette til tross for at det har eksistert effektiv hivbehandling i snart 30 år. Og dermed dør mange fortsatt av andre smittsomme sykdommer som tuberkulose, helt unødvendig!

schedule02.12.2024

→ Plussprisen 2024 går til Mathew

Under markeringen av verdens aidsdag søndag 1. desember, ble Plussprisen delt ut for første gang siden 2021. Årets pris går til Mathew for hans engasjement og utrettelige innsats for mennesker som lever med hiv, samt for å redusere stigma og øke kunnskap i samfunnet.