Folkehelseinstituttets (FHI) årlige rapport om seksuelt overførbare infeksjoner, viser en nedgang i antall nydiagnostiserte hivtilfeller i Norge i fjor, sammenlignet med året før. I 2024 ble 264 personer ble diagnostisert med hiv, mot 331 i 2023.

Majoriteten, på over 80%, hadde kjent hivdiagnose ved ankomst til Norge. Blant disse var i litt over halvparten fra Ukraina, hvor de aller fleste har kjent hivdiagnose, og er på vellykket hivbehandling fra hjemlandet.

Antallet personer som har blitt smittet i Norge, har gått ned med 70% de siste ti årene, og holdt seg stabilt lavt de siste fem årene, ifølge FHI. De fleste av de 61 som fikk hivdiagnosen i 2024 mens de var bosatt i Norge, ble smittet på reise i utlandet.

Blant menn som har sex med menn (msm) som har blitt smittet mens de er bosatt i Norge, har statistikken over nydiagnostiserte vært stabil siden 2021. I 2024 ble det registret 26 nydiagnostiserte msm. Tolv (43 %) var angitt å ha blitt smittet i Norge og 16 (57 %) i utlandet.

Rapporten baserer seg på tall fra FHIs meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Rapporten inkluderer også elementer som smittemåter, smittested og kjønn. Siden kjønn kartlegges ut fra norske personnumre, tas det ikke høyde for transpersoner og ikke-binære, og vi har derfor ingen informasjon om det i Norge.

Overestimert anslag med ny beregningsmetode

FHI har laget et oppdatert estimat over antallet mennesker som lever med hiv i Norge, med bruk av data fra flere nasjonale registre og et modelleringsverktøy fra det europeiske smittevernbyrået, ECDC.

Med den nye beregningsmodellen og metoden anslo FHI i den første utgaven av rapporten at antallet som lever med hiv i Norge var 6700 ved utgangen av 2023, mot deres tidligere estimat på 5100, basert på en annen beregningsmetode. De estimerer et mørketall på mellom 150-400 personer som er udiagnostiserte. Etter en gjennomgang av det opprinnelige anslaget, nedjusterer FHI det estimerte antallet personer som lever med hiv i Norge til å være 5400 ved utgangen av 2024.

– Selv om dette er en veletablert modelleringsmetode, kunne vi ikke ta komplett hensyn til infeksjon før innvandring og alle utvandringer og dødsfall blant de diagnostiserte. Derfor er disse estimatene sannsynligvis overestimert. Antallet personer som levde med hiv i Norge var nok nærmere 5400 i 2024. Uansett er det et veldig positivt tegn at antallet udiagnostiserte er lavere enn vi har estimert før, samtidig som antallet som lever med hiv har økt, og det ser ut som Norge har oppnådd det 1. UNAIDS 95-målet, sier Robert Whittaker som er forsker ved FHI (Foto: Privat).

Sene diagnoser og manglende innrapportering av aids

Antallet CD4-celler i blodet indikerer hvor velfungerende et immunforsvar er. Hivviruset bryter ned CD4-cellene, og et lavt CD4-tall kan gi informasjon om en person har gått lenge med en udiagnostisert hivdiagnose.

Totalt ble 21 personer (11 menn og 10 kvinner) meldt til MSIS med en aidsdiagnose i 2024. De fleste av disse ble registrert med aids samtidig som de fikk hivdiagnosen. I tillegg hadde et betydelig antall lave CD4-tall da de ble diagnostisert i 2024, noe som indikerer sene diagnoser.

Mange av dem som utvikler aids, har ifølge FHI gått lenge med ulike hivrelaterte symptomer uten å bli fanget opp av helsetjenesten. I løpet av den siste tiårsperioden er lungebetennelsen Pneumocystis jirovecii pneumoni (PCP) den hyppigste aidsdefinerende diagnosen – 88 tilfeller (52 %), og i 2024 alene 15 tilfeller (71%).

Som tidligere år, melder FHI også for fjoråret om en underrapportering aidstilfeller i Norge.  Rapportering av aidstilfeller til MSIS er avgjørende for å estimere antallet udiagnostiserte i landet vårt, og FHI ber derfor infeksjonsavdelingene om å melde alle aidstilfeller i henhold til meldekriteriene.

Forebygging og testing

FHI anslår at msm, spesielt utenlandsfødte, og heteroseksuelle menn på reise i utlandet, særlig til Sørøst-Asia, fremdeles er mest utsatt for å bli smittet med hiv. Rundt halvparten av meldte tilfeller blant msm de senere årene er personer født i utlandet og omtrent av dem halvparten ble smittet utenfor Norge. Utenlandsfødte msm bør derfor fortsatt gis høy prioritet i forebyggingsarbeidet, mener FHI.

FHI understreker at det er spesielt viktig at alle innvandrere fra land med høy smitterisiko tilbys testing. For asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, anbefaler de at tilbudet bør gis i forbindelse med tidlig helsekartlegging i ankomstfasen, og igjen i tre måneder senere i forbindelse med tilbud om helseundersøkelse.

Forebyggende tiltak som kondombruk og PrEP, lavterskeltilbud for hivtesting både i og utenfor den ordinære helsetjenesten, grundig og målrettet smitteoppsporing, og raskbehandlingsstart etter diagnose, fremheves alle som viktige virkemidler for å komme videre i hivforebyggingen i Norge.

FHI understreker at den hivforebyggende behandlingen PrEP er et effektivt tiltak, som bør tilbys personer med høy risiko for å bli smittet med hiv. – Helsetjenesten bør kunne tilby veiledning om PrEP til de med indikasjon. Det inkluderer heteroseksuelle, f.eks. menn som har regelmessig ubeskyttet sex i Thailand eller andre høyendemiske områder for hiv, sier de i sin rapport.

Anbefaler vaksiner mot m-kopper

Det store m-kopperutbruddet fra 2022 er i hovedsak over, ifølge FHI. De slår likevel fast at det fortsatt er nødvendig med god overvåking av m-koppesituasjonen i Norge og i utlandet, og høy årvåkenhet blant helsepersonell og særlig utsatte grupper. Etter det store utbruddet, har det vært noen tilfeller årlig i Norge. FHI viser til at vaksinasjon mot m-kopper reduserer risikoen for smitte og alvorlig sykdom.

– HivNorge støtter FHIs oppfordring om årvåkenhet, og understreker viktigheten av å ha god beredskap mot smittsomme sykdommer. Samarbeid med sivilsamfunnet og med miljøer som er særlig utsatt for smittsomme sykdommer, er avgjørende for å møte slike utbrudd på en god måte. Vi anbefaler alle i risiko for m-kopper til å ta vaksinen, sier HivNorges generalsekretær, Anne-Karin Kolstad.

Her kan du få vaksinen mot m-kopper.