Under Beyond Blame, en av forkonferansene til den store internasjonale aidskonferansen i Durban, var aktivister fra hele verden var samlet for å sette fokus på konsekvenser kriminalisering av hiv får for forebyggende arbeid og for personer som lever med hiv.

Det blir tydeligere og tydeligere på den 21. internasjonale aids-konferansen i Durban at det er sammenfallende interesser mellom hivaktivistene og forkjemperne for menneskerettigheter og det som kan kalles aids-etablissementet, UNAIDS, Det globale fondet, The International Aids Society og andre.

Etter mer enn 20 sesjoner og en mengde informasjon er HivNorges delegater på den 21. internasjonale konferansen om hiv og aids i Durban, rådgiver Bente Bendiksen og styreleder Leif-Ove Hansen, klare til å oppsummere. Det er mye å lære og også mange erfaringer vi kan ha nytte av å ha med oss tilbake til arbeidet i Norge.

Gahsiena van der Schaff mener at apartheid ikke er avskaffet i Sør-Afrika, det har bare fått en ny form. Nå er det kvinner og barn som diskrimineres i landet, og det er menn som står for forskjellsbehandlingen.

Aktivismen har lenge vært en vesentlig del av de internasjonale konferansene om hiv og aids. Både talerne og delegatene er raske til å anerkjenne aktivismen som en av de viktigste driverne for den fremgangen vi har sett på hivfeltet globalt.

For to år siden, under konferansen i Melbourne fortale talsmennene for økt bruk av forebyggende hivmedisin om at de som ønsket å gå på PrEP ble latterliggjort og stigmatisert. Nå har stemningen snudd, i Durban er PrEP et av de heteste temaene.

HivNorge deltok i dialogen i møtet med Unaids’ NGO-delegater under AIDS2016. HivNorges styreleder Leif-Ove Hansen er en av delegatene i den norske landsdelegasjon til UNAIDS Programme Coordinating Board (PCB).

Kenneth Magoko startet sin karriere som homo- og hivaktivist i hjembyen Thika utenfor Nairobi i Kenya. Målet var å få sårbare grupper som menn som har sex med menn og sexarbeidere til å teste seg og eventuelt komme under behandling. Nå jobber han med det samme i regi av Universitetet i Nairobi og med støtte fra den kenyanske regjeringen.

Politikerne gratulerer seg selv, forskerne peker på at det er mye som står igjen før kampen er vunnet. Lederne for de store organisasjonene ber om mer penger og aktivistene hevder at de alltid har vært og er en motor for å drive kampen for en aidsfri verden. Hvor er vi?

Edwin Cameron holdt en følelsesladd tale med en personlig historie og engasjement. Han snakket med retorisk kraft om alle som har blitt borte fordi de har møtt hån og fordommer i et hjelpeapparat som skulle ta vare dem, om mennesker som har fått livene ødelagt av skam på grunn av selvstigmatisering.

Transpersoner mer utsatt for hiv mener Zanna Ghetti. – Da vi ikke alltid har rett til å bestemme over egen kropp og vi har ikke den samme tilgangen på hivbehandling og helsetjenester som folk flest, gjør det oss mer sårbare. – Vi blir uglesett og latterliggjort og skremt bort fra å oppsøke helsevesenet. Dermed går mange transpersoner med hiv uten å få livreddende behandling.

Amadlaropene gjallet gjennom Durbans gater da bokstavelig talt tusenvis av hivpositive fra hele verden tok til gatene for å demonstrere for bedre medisinsk behandling for hivpositive og forbedringer i hivpositives levekår. Ikke minst krever sørafrikanske hivpositive at regjeringen øker takten i arbeidet for å forbedre livene til landets nær sju millioner hivpositive.

«Tilgang, rettferdighet, rettigheter nå!» er tema for det 21. internasjonale konferansen om hiv og aids som åpner i Durban i dag. Den foregår i Durban 16 år etter at forrige aidskonferanse ble holdt her i år 2000. Det er ventet 18.000 delegater og andre til konferansen ifølge offisielle tall.

Mannfolkene i KwaZuluNatal (KNZ, som man alltid sier i Sør-Afrika) må ofte dra inn til storbyene for å skaffe seg jobb eller for å studere. De etterlater gjerne kona og barna hjemme på landet, og så kommer de hjem en gang om året, når sommer og juleferien står for døren i desember.

I går formiddag møtte HivNorges representanter Edwin Cameron, en av de mest markerte forkjemperne for hivpositives rettigheter, ikke bare i Afrika, men i hele verden.

En «velsigner» eller en «blesser» som er det gangbare ordet i sørafrikanske townships, er et slangord for menn som virker veldig spennende på unge jenter og kvinner. De unge kvinnene er på jakt etter penger og status og ønsker seg en «vesignelse» uten å tenke på risikoen for å bli smittet med hiv.

Afrika har tradisjoner for solidaritet og inkludering, ressurser som kan komme godt med når aids har fått herje. Her er en solskinnshistorie fra et sørafrikansk township. Livet var vanskelig, for ikke å si umulig for familien Khumalo. Tre av familiemedlemmene var døde av aidsrelaterte sykdommer. Det fantes ikke mat, og ungene hadde sluttet å gå på skolen. Så dukket David Mdluli fra Tsakane, et township øst for Johannesburg, opp i livet deres.

Sør-Afrika har det høyeste antall hivpositive av noen land i verden. Hvorfor er det slik? Vi har spurt fire på gaten i Johannesburg.

Den 21. internasjonale konferansen om hiv og aids – AIDS2016 åpner søndag i Durban i Sør-Afrika. HivNorges team er på plass i konferanselandet.

Edwin Cameron er en av verdens aller mest kjente hivaktivister. Sør-Afrika er det landet i verden med det høyeste antallet mennesker som lever med hiv. Likevel er Cameron den eneste med et høyt offentlig verv som har stått frem som hivpositiv. HivNorge har møtt Cameron i Johannesburg.